Ny familie, nytt hus og mange nye eventyr

Nå er jeg endelig her da, som nyeste sjefen i gata på et sted som heter Randaberg. Denne bloggen skal jeg prøve å oppdatere jevnlig for den gamle familien min, besteforeldre, tanter, onkler og alle andre som lurer på hvordan det går med meg.

Meeko heter jeg, og er en liten pomeraniangutt født 21. april 2008. De første 8 ukene av livet mitt tilbragte jeg med en flott familie på Sotra utenfor Bergen. 15. juni 2008 kom en ny familie og henta meg på Åsane. De hadde kjempestor bil med en stor haug hengende etter seg, og så ganske slitne ut når de kom. De hadde visst kjørt gjennom nesten halve landet, så da var det jo egentlig ikke så rart at de så litt sånn ut. Før jeg reiste fra Åsane snakka de litt med den gamle familien min, og hilste på søstern min og pappan min. De syntes visst at vi var veldig fine, og sa at de håpet at jeg kom til å bli som pappan min når jeg ble stor. Jeg vet ikke helt hva de mente med det, men jeg skal ihvertfall prøve så godt jeg kan allikevel.

På turen til det nye huset mitt måtte jeg sitte ved siden av en veldig rar hund. Hun var rosa og enda mindre enn meg, og plystra til meg stadig vekk. Jeg skjønte ikke helt hva hun mente med det, men jeg syntes egentlig det var helt greit å ha noen å sitte sammen med, selv om hun var litt rar, for det var ganske kjedelig å kjøre så langt. Jeg måtte kjøre to båter på turen, for det var veldig mye hav på veien dit vi skulle. Jeg syns det var litt skummelt å kjøre båt med en gang, for det var veldig mye jeg ikke hadde sett før der og ganske mye bråk. Så jeg skreik litt med en gang vi kom inn, men så la den nye mammaen min en genser over buret mitt sånn at jeg slapp å måtte se på alt som føyk forbi, og da ble det mye bedre.

Vi kom ikke fram til det nye huset før det var natta. Vi skulle egentlig ha kommet litt før, men så datt det noen greier av den haugen som hang bak på bilen, sånn at vi måtte snu og kjøre litt bakover igjen. Så da dro den siste båten før vi fikk blitt med, og vi måtte vente til det kom en ny som kunne ta oss med over til Rennesøy. Når vi kom fram til det nye huset var tante Eilin der og møtte oss. Det var egentlig like greit, for det måtte visst bæres en del ting fra bilen og inn i huset før vi kunne legge oss, og jeg visste ikke helt hvor de skulle ha det hen. Så da leika jeg litt med tante Eilin istedet, mens de andre tok seg av bæringa.

De siste dagene har det vært mye å ordne. Vi har kjørt hit og dit og fram og tilbake med forskjellige ting som har skullet inn og ut av det nye huset. Tante Eilin syns visst heller ikke det er så morsomt å ordne sånne husting, så derfor har jeg holdt henne med selsap når hun har kommet på besøk og det har vært kjøring eller møbelbygging på gang.

Ellers har det vært mye rart som har skjedd siden jeg flytta inn i det nye huset. Jeg har måttet sove alene om natta, og av en eller annen grunn så får jeg aldri lov å gå på do inne lenger. Hvis jeg gjør det, så bærer de meg rett ut i hagen. Det syns jeg egentlig er veldig kjekt, for Tante Heidi og onkel Finn har veldig mye blomster stående rundt, og Thea har mange leker ute, så det er mye som må undersøkes. Dessuten går Oldefar ofte rundt i hagen. Derfor prøver jeg å gå på do ganske ofte. Ellers har vi vært en del på besøk forskjellige steder. Vi har vært både hos Farmor og Farfar og Minnie, hos tante Heidi og onkel Finn, hos Bjørnar og Johanne, og i en del dyrebutikker. Siden mamma og pappa ikke hadde noe mat de første dagene, måtte hele familien gå på besøk for å kunne spise. Det syns jeg var veldig kjekt, så jeg slang meg på og fikk undersøkt nye steder i samme slengen. Jeg fant ganske fort ut at det var spesielt kjekt å spise middag hos Farmor og Farfar og Minnie, for Minnie har veldig mange spennende leker som jeg får lov å låne når vi er der.

Igår var det plutselig kjempefint vær, og da gikk jeg ut på langtur for første gang, sammen med mamma, tante Heidi, Ine og Minnie. Jeg har vært litt ute på tur før, men det har vært mest i bilen, og bare noen småturer til butikken og til Farmor og Farfar og Minnie. Igår gikk vi helt bort til ei stor slette i skogen som lå rett ved sjøen, og der bada vi. Jeg bada ikke så mye da, bare opp til knærne, men Minnie syntes visst det var veldig gøy å bade og gikk langt uti. Jeg syns det var mest spennende med alt det rare som lå på stranda, og gadd ikke kaste bort så mye tid på bading. Mamma og pappa har nemlig sagt at vi skal på strandtur seinere i sommer, så da kan jeg heller prøve å bade mer da. På kvelden igår måtte vi på besøk til Minnie. Det har vi vært ganske mange ganger denne uka. Hun er nemlig alene hjemme noen dager, og hadde fått vondt i magen igår. Så da måtte mamma og pappa og jeg gi medisin og se en film med henne så hun ble bra igjen. Det skal vi visst i kveld og, for Minnie syns det er så koselig når vi kommer.

Nå må jeg forte meg ut og hilse på Oldefar, jeg hører nemlig han går utenfor vinduet!


Her koser jeg meg i hagen, 9,5 uke gammel =0)